Løpshavn Båtforening

Om tidevann og vannstand

En ganske presis tommelfingerregel er at vannstanden stiger/synker 1 cm pr. hPa (mb) lavere/høyere trykk (uavhengig av om dette er over eller under 1013 hPa).

http://retro.met.no/met/met_lex/v_a/vannstand.html

Meteorologisk institutt (met.no) og Statens kartverk Sjøkartverket (SKSK) samarbeider om å gjøre informasjon om vannstandsvariasjoner langs norskekysten lett tilgjengelig for våre brukere. Foreløpig er dette et prøveprosjekt delvis finansiert av Norges forskningsråd under programmet Nasjonale informasjonsnettverk (NIN). Tjenesten er foreløpig gratis.

18 utvalgte steder

Informasjonen presenteres som kurver og tall fra 18 utvalgte steder. På disse stedene har SKSK observert vannstand i en årrekke og på bakgrunn av disse dataene beregnet tidevannet. Det er disse beregnete verdiene som presenteres. Beregnet tidevann er tilgjengelig for hele året og fra ca. 1. november også for neste år. SKSK utgir også tidspunkt og høyde for alle høy- og lavvann som en årlig publikasjon (Tidevannstabellen).


Stormflomodell

met.no har siden 1985 hatt en stormflomodell som beregner vannstandsendringer forårsaket av vind og trykk — værets virkning. Denne modellen blir kjørt rutinemessig to ganger per døgn for å produsere varsler. Det er vannstandsvarsel for de kommende 48 timer som presenteres fra denne modellen for de 18 utvalgte stedene.


Vannstandsvariasjoner

De to viktigste grunnene til at vannstanden varierer er tidevann og værets virkning på havet:

Tidevann
Tidevannet skyldes tiltrekningskreftene og de innbyrdes bevegelsene i jord-måne-sol systemet (tidevannet blir også kalt astronomisk tidevann). Analyse av vannstandsobservasjoner over minst en måned, men helst flere år, gir grunnlag for å beregne tidevannet for et hvilket som helst tidspunkt. Slike beregninger blir publisert årlig i tidevannstabeller.

Værets virkning
Det er vindpådraget på havoverflaten og lufttrykkendringer som forårsaker endringer i vannstanden. Vinden drar i gang strømmer som flytter vannmassene. I dyphavet er effekten liten, men ved kysten får man en opphopning av vann og større vannstandsendringer. Lufttrykket har en noe mindre effekt: 1 hPa endring i lufttrykk gir ca. 1 cm endring i vannstand (invers barometereffekt).

Svingninger i vannstanden
Astronomisk tidevann er (mer eller mindre) deterministiske signaler som opptrer som stabile svingninger ved helt presise frekvenser. Været virkning er mye mindre stabil i frekvens, og vannstandsendringen er direkte knyttet til værsystemenes utvikling; i vårt område er det snakk om lavtrykkenes passeringsfrekvens, som varierer sterkt i tid.

Egensvingninger
Det er også en mulighet for at vannstandssvingninger kan oppstå som egensvingninger i et delvis lukket havområde (for eksempel en fjord) med en frekvens som er bestemt av bassengets geometri. Slike svingninger kan trigges av tidevann og av atmosfæren, men perioden er vanligvis kort (noen timer).

Stormflo
I forbindelse med kraftige lavtrykk kan vannstandsøkningen bli stor (stormflo). Langs deler av norskekysten kan økningen bli over 1 meter. Når et lavtrykk passerer vil stormfloen den forårsaker ha tendens til å forplante seg langs kysten med kysten til høyre. Således kan man oppleve en vannstandsøkning langt fra det verste lavtrykket. En stormflo kan bli forhøyet nær elveutløp når den kommer sammen med langvarig kraftig regn.

Ved høyt lufttrykk og fralandsvind vil en kunne få vannstand som er lavere enn det beregnete tidevannet. I Oslofjorden kan en til tider oppleve at vannstanden er minst 1 meter lavere enn beregnet tidevann.

Vannstandsvarsel

Vannstandsvarsel er et varsel for totalvannstand, dvs. for tiden summen av kurvene for Tidevann og Værets virkning.

Referansenivå
Vannstanden kan presenteres til ulike referansenivå. De mest vanlige er sjøkartnull, Normalnull 1954 og middelvann:

Sjøkartnull
Sjøkartnull er referansenivå for dybder i sjøkartene og høyder i tidevannstabellen. Nullnivået i sjøkartene er, av sikkerhetsgrunner, lagt så lavt at vannstanden sjelden faller under dette nivået. Høydeforskjellen mellom middelvann og sjøkartnull avhenger av størrelsen på tidevannet og er størst i Nord-Norge der tidevannsforskjellene er størst. Fra 01.01.2000 innførte de fleste Nordsjølandene «laveste astronomiske tidevann» (LAT) som felles referansenivå i sjøkartene. LAT er det laveste tidevannet som vil forekomme på et sted. I praksis bestemmes LAT ved å beregne tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det laveste lavvannet. I områder der tidevannsvariasjonene er små i forhold til værets virkning på vannstanden, kan sjøkartnull av sikkerhetsgrunner legges lavere enn LAT. I Norge gjelder dette Sørlandskysten og Oslofjorden hvor vannstanden i lange perioder (ofte opptil 1-2 uker) ligger lavere enn LAT. Sjøkartnull er av denne grunn lagt 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet) og 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra Svenskegrensen til Utsira (Rogaland). For resten av landet, inkludert Svalbard, er sjøkartnull sammenfallende med LAT.

Normalnull 1954
Normalnull 1954 (NN 1954) er nullnivået i Norges offisielle høydesystem. Nivået ble bestemt i 1954 av daværende Norges geografiske oppmåling (NGO). Grunnlaget var middelvannsberegninger over mange år fram til 1954. Hovedsakelig på grunn av landheving ligger NN 1954 de fleste steder litt over dagens middelvann, men stort sett mindre enn 15 cm. NN 1954 er nullnivået (kote null) for høydene i landkartene til Statens kartverk. Nivået er kjent i de fleste kommunene i landet, og mange kommuner har innført NN 1954 som kommunalt null. På «folkemunne» blir NN 1954 ofte kalt NGO-null.

Middelvann
Blir beregnet ved å ta gjennomsnittet av 19 år med timevise vannstandsobservasjoner for en havn. Tidsrommet på 19 år er valgt fordi tidevannet bl a har en variasjon med periode på 18,6 år.

Et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk Sjøkartverket (SKSK) og Meteorologisk institutt (met.no)